Markus 4, 35-41
En dag sa Jesus til disiplene:
«La oss dra over til den andre siden av sjøen.»
De gikk om bord i en båt og seilte avgårde ut på sjøen.
Det ble natt og Jesus lå og sov .
Plutselig, uten forvarsel, ble det en fryktelig storm. Ett uvær uten like.
Bølgene slo innover båten, båten tok inn vann.
Disiplene ble redde og gikk å vekket Jesus.
«Mester; bryr du deg ikke om at vi går under»
Jesus reiste seg: Sa til bølgene og vinden «Vær stille»
Både bølgene og vinden ble helt rolig.
Så sa Jesus til disiplene «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
De ble litt redde og spurte hverandre «Hvem er han.. Som får både vind og Sjø til å høre etter..»
Enn å vær langt utpå havet når vinden blåser opp og det blir storm. Jeg syns ikke det var noe rart at vennene til Jesus vart litt redde. Det tror jeg nesten jeg hadde blitt og. Og kanskje var dem nesten litt irritert på at Jesus bare lå der og sov, mens dem va redd for om hele båten skulle forsvinne inn i bølgene.
Hvis dere drar ut i båt sammen med mamma/ pappa eller en bestemor eller bestefar, er jeg ganske sikker på at dem har sjekket godt at det ikke er noen storm på vei, og hvis vinden øke veldig, skyndte man seg inn te land. Og vi har jo alltid redningsvest på oss og i båt, som hjelpe oss te å flyt hvis vi skulle vær så uheldig å falle i vannet.
Men en storm treng jo ikke alltid å vær en storm ut med vind og regn. Det går an å ha andre typer stormer og. Kanskje krangle vi med en god venn i barnehagen, eller vi høre noen andre som krangle eller vi får kjeft for noe galt vi har gjort. Det kan det også vær en type storm. Stemmen vår eller andres, bli høy- som vinden, kanskje bruke vi kroppen vår nesten som bølga som flommer over. Inni oss føle vi oss kanskje litt alene og redd, akkurat som vennene te Jesus gjorde i båten.
Har Du vært sint noen gang, og flommet over av følelser?
Når æ har hatt en storm inni eller rundt meg, kanskje jeg har vært streng på barna mine eller kjæresten min, krangla litt eller vært veldig uenig. Da kan det ofte vær godt å tenk litt på Jesus. Da kjennes det litt ut som at han dele den stormen litt med meg og det blir enklere for me å få stormen min te å stopp. For det er ofte veldig godt å vit at man aldri e helt alene.
Da blir jeg nesten som en båt som får hjelp til å kom meg igjennom stormen og helt fram te ett stille og rolig hav igjen.